Hei !
Tenkte dere skulle få en liten fortelling jeg.. Så får dere skrive hva dere syntes i kommentarfeltet, ok?
Jeg viste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre, skulle jeg bare sitte her og late som at jeg ikke så dem, eller skal jeg si ifra? Det kan jo hende jeg så feil, eller?
Leo er jo MIN kjæreste, og hun holder jo på med Kevin! Hvorfor gjorde de det da? Jeg må snakke med de, eller kanskje jeg skal snakke med Kevin?
Det endte opp med at jeg løp hjem til Kevin og hamret på døren han som en galing.
Han løp ned trappen(det hørtes sånn ut hvertfall) og åpnet døren med ett vrak!
-
Å, hei Jen! Unnskyld, jeg satt og hørte på musikk.. Sa han med sitt store, søte bedende smil. Ingen og da mener jeg INGEN kan motstå smilet til Kevin, ikke engang den gretne gymlæreren vi hadde i 8klasse klarte det når han sa han hadde vondt i beinet eller hodet og klistret på smilet.
-
Jeg tror det er best at vi går inn og setter oss litt jeg. Sa jeg og smilte så søtt jeg kunne for å få han til å roe seg ned litt, for nå sto han der og hoppet utålmodig.
Han hentet litt brus og kjeks til oss før han begynte og se nervøs ut å spørre hva det egentlig var som hadde skjedd, han begynte å skjelve og øynene hans gikk i alle retninger.
-
Er det noe med Isobel? Sa han og så mer og mer nervøs ut, jeg kunne ikke la være å bli lei meg når jeg så ansiktsuttrykket hans.
-
Ja.. Jeg så på en måte henne og Leo på gangen her om dagen. Sa jeg og prøvde å høres helt normal ut, selv om jeg egentlig ville løpe hjem, legge meg i sengen og gråte.
Han skjønte hva jeg hadde sett, men ville likevel at jeg skulle forklare det til han, så jeg satte igang. Han satt der og så på meg med store øyne da jeg fortalte han alt jeg hadde sett, han begynte faktisk å bli på gråten da jeg avsluttet det hele.
Jeg fikk så dårlig samvittighet, stakkars Kev, det begynte å stikke i magen når jeg tenkte på han. Vi ringte først til Leo og så til Isobel, så de skulle komme til Kevin så fort som mulig. Da de kom så det ut som de rett og slett skulle tisse i buksa, så jeg og Kev begynte og le, vi viste vi burde være seriøse, men de så så skyldige ut at vi sprakk og nesten tisset i buksa. Men da ble de sure og glodde stygt på oss(hvis blikk kunne drepe, tenkte jeg bare). Vi spurte de rett ut egentlig, og de så på oss, så på hverandre, og så tilbake på oss.
-
Ehm.. ja, dere skjønner det at.. Stammet Isobel og så ut som hun følte seg litt ille til mote.
-
Bare si om dere gjorde det eller ikke dere! Skrek Kevin og var helt tomatrød i ansiktet.
Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, jeg så bort på Leo og det så virkelig ut som om han skulle begynne å gråte der han satt med krystallblanke øyne.
Jeg ble så utrolig forbannet, og hadde så lyst til å finne en baseballkølle og slå han ned!
-
Leo? Sa jeg forsiktig og prøvde å kontrollere meg.
-
Unnskyld, det bare skjedde, jeg vet ikke hva jeg tenkte på! Sa han bedende, men han hadde virkelig ikke så søtt smil, jeg ble bare kvalm av og se det.
Jeg hadde virkelig ennå mer lyst til å slå han ned nå, han kan ikke si han ikke viste hva han tenkte på, det var jo bestevenninnen min han sto og klinte med!
Jeg tenkte gjennom det hele lenge.. jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, en stor del av meg ville bare si at det gikk bra, gi han en god klem og glemme hele greia. Men det hadde blitt helt feil, for da hadde han trodde det var greit og kanskje gjort det igjen..
Kevin kom etter meg og spurte om det gikk bra, jeg smilte og sa jaaada, og ba han gå ut og snakke med Isobel.
Da jeg kom inn igjen så jeg at Isobel sto og gråt mens Kev prøvde og se overbevisende ut, det fungerte ikke så bra.
Jeg følte meg helt borte, som om verden spant rundt foran øynene mine, jeg klarte ikke stå oppreist så jeg knakk sammen i sofaen. Leo var på vei bort til meg, men Kevin stoppet han og ba de begge om å dra, og sa det var best de bare holdt seg unna. Jeg og Kevin satt og snakket hele kvelden, vi viste ikke helt hva vi skulle gjøre, og hva vi skulle føle og tenke.. Det hadde alltid vært oss fire, og vi hadde virkelig ikke sett dette komme..
Så, hva syntes dere..?
Kommer en bedre en senere idag!
-MarianneMastervik
